Om å gi.

Julefreden har for det meste senket seg og mange av oss kan slappe av med familie og gode venner. De aller fleste har mer en nok mat og ennå flere gaver. Mange har stresset rundt i flere måneder for å få alt på plass. Oppe i alt dette datt en et kapittel fra Profeten til Kahlil Gibran ned i hode på meg. Det gir oss noe å tenke på og jeg vil dele det med dere:

Da sa en rik mann, snakk til oss om å gi:

Og han svarte:

Du gir bare litt når du gir av dine eiendeler.

Det er når du gir av deg selv, at du i sannhet gir.

For hva er dine eiendeler annet enn ting du bevarer og passer på av frykt for at du skal trenge dem i morgen?

Og morgendagen, hva skal morgendagen bringe den oversiktlige hunden som graver ned bein i den sporløse sanden mens den følger pilegrimene til den hellige by?

Og hva er frykten for nød annet enn nød i seg selv?

Er ikke frykten for å tørste når din brønn er full, nettopp den tørsten som uutslukkelig?

Det finnes dem som gir litt av den overflod de har
- og de gir for å få anerkjennelse, og deres skjulte ønske gjør gavene unyttige.

Og det finnes dem som har lite og gir alt.

Dette er de som tror på livet og livets gavmildhet og deres kiste er aldri tom.

Det finnes dem som gir med glede, og den gleden er dere belønning.
Og det finnes dem som gir med smerte, og den smerten er deres håp.

Og det finnes dem som gir og ikke føler smerte ved å gi, heller ikke søker de gleden, eller gir med tanke på egen vinning;

De gir slik myrten i den fjerntliggende dalen puster ut sin duft i rommet.

Gud snakker gjennom hendene til disse, og bak deres øyne smiler Han mot jorden.

Det er bra å gi når man blir bedt, men bedre er det å gi ubedt, i kraft av sin forståelse;
og den gavmilde finner større glede i å lete etter en mottaker enn i det å gi;

Og er det noe du vil holde tilbake?

Alt du eier, skal en dag bli gitt bort;

Derfor skal du gi nå, slik at gavmildhetens årstid blir din og ikke dine arvingers.

Du sier ofte, “Jeg vil gi, men bare til dem som fortjener det.”

Trærne i din frukthage sier ikke slikt, heller ikke hjorden på din beitemark.

De gir for å kunne leve, for å holde tilbake er det samme som å gå til grunne.

Den som er verdig å kunne motta sine dager og netter, er sannelig verdig å motta alt annet fra deg.

Og den som har fortjent å drikke av livets hav, fortjener å fylle begeret fra din lille bekk.

Og hvilken fortjeneste kan være større enn den som kommer fra motet og tilliten, nei barmhjertigheten, i det å ta imot?

Og hvem er det du som skal få mennesker til å blotte sitt bryst og vise frem sin stolthet, så du kan se deres verdighet avkledd og deres stolthet uten skam?

Sørg først for at du selv fortjener å være giver, og en redskap for gavmildhet.

For det er i sannhet livet selv som gir til livet -
mens du, som betrakter deg som giver, ikke er annet enn et vitne til det.

Og du som mottar – og alle dere mottar – la ikke takknemligheten tynge deg, for da legger du en byrde på deg selv og på den som gir.

Løft deg heller sammen med giveren på hans gaver som vinger;

For det å være altfor bevisst på sin gjeld betyr å tvile på gavmildhetentil ham som har den rause jord til mor og Gud til far.

En overgriper er tatt og vi roper grusomt.

Så ble en av veldig mange overgripere tatt og vi roper over oss om hvor grusomt det er. Men overgriperen ble ikke tatt før barna var så store at overgrepene er over. Og også det tilhører sjeldenhetene, at de som har vært utsatt for overgrep klarer å fortelle om det når de blir voksne.

Når skal vi våge å virkelig sette overgrep på dagsorden? Når skal vi virkelig våge å ta tak i dette store problemet. Når skal vi begynne å snakke om dette, på skole, på TV og ellers? For det er det som må til for at barna som er utsatt for overgrep skal våge å avsløre hva som skjer hjemme på tross av all skammen de føler. Skammen de føler fordi de jevnlig voldtas av en av sine nærmeste. Men barna må forstå at det ikke er de som eier skammen. Det er vi som må fortelle dem at skammen tilhører overgriperen og at de må si ifra for at helvetet skal stoppe.

Og vi må tørre å bry oss. Hvorfor ble den blide og livlige nabojenta så stille? Hvorfor ble en flinke skolegutten plutselig så fraværende og ukonsentrert. Hvorfor? Vi må tørre å se tegnene og tørre å bry oss.

Enkelte ting skal vi ikke snakke om.

Mine ytringer om voldtekter på Gatebil (som du kan lese her og her) forsetter. Dette leserbrevet er nå sendt til Rakkestad Avis:

Enkelte ting skal vi ikke snakke om.

Har kommet hjem fra en kort ferie og ser at mine meningsytringer om voldtektene på Gatebil har skapt litt mer lesestoff i RA. Lesestoff som forundrer meg. Jeg lurer kort på om jeg skulle latt være å mene noe og gjemt meg i den tause massen sammen med de fleste andre. Dette har jo tross alt ikke rammet meg.

En grunn til at jeg kanskje burde holde kjeft er et leserinnlegg som kom på trykk RA på onsdag hvor jeg var omtalt, og som muligens var inspirert av mine meningsytringer. Hva annet kan jeg si om det enn trist, trist, trist? Trist at slik i kommer på trykk. Trist at slik skrives og sendes til avisa. Det er trist, fryktelig trist, at slike tanker tenkes i Norge i 2010 i det hele tatt. Og personlig synes jeg at det er veldig trist at mitt navn dras inni den grusomme smørjen!

En annen grunn til at jeg kanskje burde vært stiller er at det ser ut til at enkelte føler seg trampet litt på tærne. Jeg liker ikke å trampe folk på tærne.

Men det skal også sies at langt flere har takket meg for at jeg tar dette opp. Og jeg vil passe på å få takke for alle hyggelige og støttende telefonsamtaler, sms'er, kommentarer og klapp på skuldra. Det er helt klart at det er langt flere enn meg som syner det er trist at dette skjer i Rakkestad. Den trygge og fine kommunen vår. Som synes at det er trist at dette i det hele tatt skjer.

Og jeg kommer ikke til å holde kjeft. Vi må snakke om dette. Vi må våge å ta bladet fra munnen og snakke om disse tingene som er så ubehagelige. Vi må snakke om dem fordi mennesker utsettes for voldtekt og overgrep hver eneste dag på grunn av vår taushet. Og mange blir overgripere fordi vi ikke er åpne om problematikken.

Jeg har vært taus om dette lenge, egentlig alltid. Nettopp fordi jeg har vist for lite om det og fordi jeg synes det er både ubehagelig å snakke om det og ubegripelig at slik skjer. Jeg har rett og slett ikke forstått hva dette dreier seg om og omfanget av det. Og det er samfunnets taushet som har sørget for min uvitenhet! Jeg har etterhvert forstått litt av hva dette dreier seg om, og da skal ikke jeg begå samme feil og være taus! Og når jeg om noen uker tar av meg sommerhatten og tar på meg politikkerhatten igjen så skal jeg ta det opp der også. Og jeg håper pressen tar sin del av ansvaret. At de våger å kalle en spade for en spade. At de ikke prøver å kvele en nødvendig debatt.

Trafikken er en fin analogi når det gjelder hvorfor noe må gjøres med voldtektsproblematikken på Gatebil. Vi ønsker ikke ulykker i trafikken. Vi har til og med en null-visjon når det gjelder ulykker, selv om den er både pompøs og tildels urealistisk på kort sikt. Vi har dette fordi vi ikke ønsker at noen skades eller drepes. Vi ønsker heller ikke de økonomiske konsekvensene av trafikkulykker. Så hva gjør vi med veistrekninger som skaper mange ulykker. Vi sier ikke bare fy-skamme-seg til de som kjører uforsiktig der eller forårsaker ulykker. Vi gjør noe mer. Vi gjør tiltak på veistrekningen. Vi senker hastigheten. Vi setter opp midtdelere. Vi bygger om veien totalt.

Dette må også gjøres med Gatebil. Voldtekter skader mennesker. Noen får livet sitt ødelagt for alltid, de klarer ikke å reise seg etter den traumatiske opplevelsen. Voldtektene har også store økonomiske konsekvenser for samfunnet. «Ulykkesstrekningen» må utbedres. Ukulturen må vekk. Mener Gatebil virkelig at ungdommen ikke vil komme hvis de rensker opp litt i konseptet sitt. Hvis de er litt kritiske til hva som foregår og hva det medfører. Jeg synes egentlig at det er direkte frekt mot den motorinteresserte ungdommen, som kommer dit for å se fine biler og heftig kjøring, å unnskylde seg med at det er en del av konseptet. Jeg har langt større tro på ungdommen. Det burde Gatebil også.

Med sommerhatten på

Jan Tore Gjøby

Hvorfor voldtas det på Gatebil?

I min forrige blogg, som også ble trykket som leserinnlegg i onsdagens Rakkestad Avis, påpekte jeg hvor feil det var av avisen å betegne tre voldtekter under årets Gatebil arrangement som "et lite skår i gleden". På lederpass i samme avis imøtegikk Rakkestad Avis kritikken og sa at tre voldtekter er tre for mye. Jeg er glad for det, men forsatt er jeg ikke fornøyd. Nytt leserinnlegg er sendt:

Hvorfor voldtas det på Gatebil?

Jeg er glad for at Rakkestad Avis på lederplass i onsdagens avis klargjør sitt syn på voldtektene under Gatebil. Tre voldtekter – er tre for mye, står det og det er vi alle enige om. Mye tyder på at RA har begynt å forstå alvoret i dette, og jeg aner et håp om at de tar lærdom av dette.

Så leser jeg videre, og igjen forstår jeg at RA ikke har forstått det fulle alvoret i voldtektssakene under Gatebil. For videre på lederplass kan jeg lese: ”Vi tror ikke at voldtekter kommer av at gatebilfestivalen også består av lettkledde damer, hvor det er mye fokus på ”babes”.” Dette er etter min mening helt feil. Det er nettopp her mye av årsaken ligger!

På Gatebil legges alle forhold til rette for at overgrep kan skje, og det er grunnen til at det både i år og tidligere har vært utført en rekke overgrep der. Det er for lett å peke på overgriperen og si fy-fy-skamme-seg! Det er ikke så enkelt. Vi lever i et samfunn hvor det av forskjellig grunner finnes potensielle overgripere. Det er et faktum.

Gatebil bruker sine ”babes” i sin markedsføring av sitt arrangement. Dette vil også si at de tiltrekker seg potensielle overgripere. Under arrangementet er det en rekke punkter på programmet hvor ”babes” og andre jenter opptrer på en måte som både tenner overgriperens lyster og får overgriperen til å føle at behovene er ”legitime”. Til slutt er Gatebil en arena hvor overgriperen lett kan omsette sine lugubre lyster i handling. Lite klær, mange mørke områder og mye fyll gjør det rett og slett lett for en overgriper å voldta. Gatebil har, etter min mening, en stor del av ansvaret for at overgrepene foregår. Og hvis ikke Gatebil og vi andre tar inn over oss dette faktum har vi ingen mulighet til å komme dette til livs, og gjøre Gatebil til den festen det burde være for ALLE. Ingen som besøker Rakkestad og Gatebil skal måtte reise derfra med livet ødelagt!

- Fryktelig så moraliserende og sur Gjøby’n er da, er det sikkert mange som tenker nå. -Alle har jo en rett til å gjøre som de vil og kle seg som de vil uten at de av den grunn skal voldtas.

Som liberal er jeg helt enig i at alle skal få lov til å gjøre akkurat som de vil, så lenge de ikke skader andre. Og de skal få gjøre det uten å måtte oppleve negative konsekvenser av det heller, for eksempel ved å voldtas. Men det er i en ideell verden. Vi lever i den virkelige verden. Det at jeg som liberal mener at jeg skal kunne gå hvor jeg vil, og gjøre hva jeg vil, betyr ikke at jeg danser polka i et minefelt. Selv om det er feil å legge ut miner. Jeg må ta innover meg at verden er som den er. Det må Gatebil og Rakkestad Avis også.

Fortsatt god sommer!

Jan Tore Gjøby

Tre voldtekter - et LITE skår i gleden?

Setter kveldskosen i halsen når jeg leser forsiden på dagens Rakkestad Avis. Der leser jeg først: "Årets gatebil-arrangement går inn i historien som en av de mest suksessfulle for arrangøren." Videre kan jeg lese: "Et lite skår i gleden var at det ble tatt syv promillekjørere samt at det var tre voldtekter." Tre voldtekter - et LITE skår i gleden? Et arrangement der tre mennesker får snudd sine liv på hode på en av den mest groteske og nedverdigende måten vi kan tenke oss karakteriseres som en suksess???

Dagens kveldskos ble ikke veldig koselig, jeg ble rett og slett kvalm! Håper virkelig Rakkestad Avis tar skjea i en annen hånd, dette er lavmål! Jeg håper også at både Gatebil som arrangør og Rudskogen Motorsenter iverksetter drastiske tiltak for å snu denne ukulturen. Det er riktig at både næringslivet og foreningslivet i Rakkestad tjener store penger på dette arrangementet. Men det er min klare mening at de pengene kan vi klart oss for uten så lenge mennesker blir utsatt for overgrep på Gatebil. Slike penger er ingen tjent med!

Les mer om Gatebil på www.r-a.no

God sommer!

Å tenke med hjertet

Denne pinsen tilbringer jeg på Dagalifjell i godt selskap. På veien opp hørte vi på lydbok. Profeten av Kahlil Gibran gikk på CD spilleren oppover Nummedal. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt den, men nok en gang var det nye utsagn som festet seg i hjernebarken. Spesielt har det å tenke med hjertet surret rundt i hodet mitt. Å tenke med hjertet – det er et godt utsagn. Hvis vi ser på dagens samfunn så dreier alt seg om å tenke med hjernen. Og det tror jeg ikke er udelt positivt verken for enkelt mennesket eller for hele verden.

Når vi kun tenker logisk, altså med hjernen, så velger vi det som der og da er rasjonelt. Det som virker logisk riktig, og det vil ofte si det som gir oss kortsiktig gevinst. Kortsiktig materiell gevinst.

Hvis vi satt oss ned og tok oss tid til å tenke med hjertet så hadde vi kanskje tatt andre valg. Fokusert mer på hva våre valg ville bety for våre medmennesker. Fokusert mer på hva det ville bety for resten av verden. Vi hadde nok ikke vært så opptatt av å ha den riktige bilen på gårdsplassen og det riktige merket på buksa vår. For hva betyr det egenlig å ha en bedre (les dyrere) bil enn naboen. Hvor viktig er det vel å ha det rette navnet på klærne våre. Det som er viktig er jo å ha bil, klær, hus osv. som dekker vårt behov. Og at disse materielle tingene har blitt produsert på rimelig fornuftig hvis. Uten å skade andre mennesker og naturen og den verden våre barn skal arve av oss.

Hvis vi tenkte med hjertet vil vi da dyrke de forretningsmennene som tjener stort på andres bekostning som helter. Vil vi se på de som bygger store forurensende fabrikker i u-land som smarte og snille ledere.

For når vi tenker med hjertet vil vi da godta at våre klær er produsert av barn som nektes skolegang og en god fremtid, og som er dømt til å tjene en promille av det vi gjør resten av livet.

Hvordan kan vi da velge å kjøre rundt i store biler som spyr ut eksos som kan føre til at mange steder i verden blir uboelig for de som kommer etter oss. Hvordan kan vi da godta at vårt hjem er fylt med møbler bygget av trær fra en rasert regnskog.

Jeg vil tillate meg å påstå at vi må slutte å stole på hjernen vår. For den er forurenset av reklame. En reklame som forteller oss at vi ikke er gode nok hvis vi ikke kjøper det og det. En reklame som hver dag og hver time forteller oss at vi ikke er gode nok slik vi er. For det er det den gjør, forteller oss at dagens situasjon ikke er god nok, ikke er riktig. Det er det reklamen bruker som argument for at vi skal bruke ennå mer penger på ting vi egentlig ikke trenger. Og at vi må jobbe livet av oss for å skaffe alt dette. Og at vi må leve livene våre i et rasende tempo slik at vi ikke får tid til å tenke med hjertet.

Så folkens, ta dere tid til å tenke med hjertet i pinsens. La hjernen få litt fri fra all påvirkningen den får utenfra. La den få innpulser innenfra, la den bli påvirket av hjertet. God pinse!

Mer vold og overgrep i fattige familier - en høna og egget problematikk?

Mer vold og overgrep i fattige familier har forskere kommet frem til. Og de tror at de kan bedre situasjonen ved å "bedrer familiers levekår". Det betyr, slik jeg forstår det, å gi mere penger til de familiene.

Men her har vi vel en høna og egget problematikk. Er det mer vold og overgrep fordi de er fattige, eller er de fattige fordi de har vært utsatt for vold og overgrep. Jeg tror det ofte er det siste som er riktige. De som har vært utsatt for vold/overgrep i barndommen får en veldig veldig dårlig start på livet. Noe som ofte fører til fattigdom og sosiale problemer. Noe som igjen fører til at barna også får problemer og blir utsatt for vold/overgrep. Både i familien og ellers.

Skal vi komme til bunns i dette må vi våge å ta tak i selve årsaken som er vold og overgrep, og løfte dette frem. Å kun ta tak i symptomer som er fattigdom og sosiale problemer fjerner ikke årsaken.

Dette betyr selvsagt ikke at jeg er imot at disse familiene også skal få økonomisk støtte. Det skal de og det trenger de. Men vi har så lett for å tro at penger løser alt i vårt samfunn. Tror det er viktig å huske at penger kun er et verktøy for å bytte varer og tjenester. Penger er ikke en medisin som funker bedre jo større dosen er.

Både det offentlige og alle vi andre må våge og ta tak i dette.

Vårens første scooter-tur.

Når jeg kjørte hjem fra Dagali på torsdag merket jeg at asfalten begynte å bli bar og tørr. Plutselig kom det et sterkt ønske om å lufte min Vectrix el-scooter. Det var den samme følelsen som jeg hadde de årene jeg hadde motorsykkel på åtti-tallet. I dag hadde jeg noen timer til overs og bestemte meg for å prøve. Så da var det å kle seg godt å ta en liten tur.

Var utrolig godt å kjenne friheten med å kjøre på to hjul igjen. Go' følelsen som varmer sjela. Rakk å ta med meg kameraet og ta noen bilder også.