Enkelte ting skal vi ikke snakke om.

Mine ytringer om voldtekter på Gatebil (som du kan lese her og her) forsetter. Dette leserbrevet er nå sendt til Rakkestad Avis:

Enkelte ting skal vi ikke snakke om.

Har kommet hjem fra en kort ferie og ser at mine meningsytringer om voldtektene på Gatebil har skapt litt mer lesestoff i RA. Lesestoff som forundrer meg. Jeg lurer kort på om jeg skulle latt være å mene noe og gjemt meg i den tause massen sammen med de fleste andre. Dette har jo tross alt ikke rammet meg.

En grunn til at jeg kanskje burde holde kjeft er et leserinnlegg som kom på trykk RA på onsdag hvor jeg var omtalt, og som muligens var inspirert av mine meningsytringer. Hva annet kan jeg si om det enn trist, trist, trist? Trist at slik i kommer på trykk. Trist at slik skrives og sendes til avisa. Det er trist, fryktelig trist, at slike tanker tenkes i Norge i 2010 i det hele tatt. Og personlig synes jeg at det er veldig trist at mitt navn dras inni den grusomme smørjen!

En annen grunn til at jeg kanskje burde vært stiller er at det ser ut til at enkelte føler seg trampet litt på tærne. Jeg liker ikke å trampe folk på tærne.

Men det skal også sies at langt flere har takket meg for at jeg tar dette opp. Og jeg vil passe på å få takke for alle hyggelige og støttende telefonsamtaler, sms'er, kommentarer og klapp på skuldra. Det er helt klart at det er langt flere enn meg som syner det er trist at dette skjer i Rakkestad. Den trygge og fine kommunen vår. Som synes at det er trist at dette i det hele tatt skjer.

Og jeg kommer ikke til å holde kjeft. Vi må snakke om dette. Vi må våge å ta bladet fra munnen og snakke om disse tingene som er så ubehagelige. Vi må snakke om dem fordi mennesker utsettes for voldtekt og overgrep hver eneste dag på grunn av vår taushet. Og mange blir overgripere fordi vi ikke er åpne om problematikken.

Jeg har vært taus om dette lenge, egentlig alltid. Nettopp fordi jeg har vist for lite om det og fordi jeg synes det er både ubehagelig å snakke om det og ubegripelig at slik skjer. Jeg har rett og slett ikke forstått hva dette dreier seg om og omfanget av det. Og det er samfunnets taushet som har sørget for min uvitenhet! Jeg har etterhvert forstått litt av hva dette dreier seg om, og da skal ikke jeg begå samme feil og være taus! Og når jeg om noen uker tar av meg sommerhatten og tar på meg politikkerhatten igjen så skal jeg ta det opp der også. Og jeg håper pressen tar sin del av ansvaret. At de våger å kalle en spade for en spade. At de ikke prøver å kvele en nødvendig debatt.

Trafikken er en fin analogi når det gjelder hvorfor noe må gjøres med voldtektsproblematikken på Gatebil. Vi ønsker ikke ulykker i trafikken. Vi har til og med en null-visjon når det gjelder ulykker, selv om den er både pompøs og tildels urealistisk på kort sikt. Vi har dette fordi vi ikke ønsker at noen skades eller drepes. Vi ønsker heller ikke de økonomiske konsekvensene av trafikkulykker. Så hva gjør vi med veistrekninger som skaper mange ulykker. Vi sier ikke bare fy-skamme-seg til de som kjører uforsiktig der eller forårsaker ulykker. Vi gjør noe mer. Vi gjør tiltak på veistrekningen. Vi senker hastigheten. Vi setter opp midtdelere. Vi bygger om veien totalt.

Dette må også gjøres med Gatebil. Voldtekter skader mennesker. Noen får livet sitt ødelagt for alltid, de klarer ikke å reise seg etter den traumatiske opplevelsen. Voldtektene har også store økonomiske konsekvenser for samfunnet. «Ulykkesstrekningen» må utbedres. Ukulturen må vekk. Mener Gatebil virkelig at ungdommen ikke vil komme hvis de rensker opp litt i konseptet sitt. Hvis de er litt kritiske til hva som foregår og hva det medfører. Jeg synes egentlig at det er direkte frekt mot den motorinteresserte ungdommen, som kommer dit for å se fine biler og heftig kjøring, å unnskylde seg med at det er en del av konseptet. Jeg har langt større tro på ungdommen. Det burde Gatebil også.

Med sommerhatten på

Jan Tore Gjøby