Å tenke med hjertet

Denne pinsen tilbringer jeg på Dagalifjell i godt selskap. På veien opp hørte vi på lydbok. Profeten av Kahlil Gibran gikk på CD spilleren oppover Nummedal. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt den, men nok en gang var det nye utsagn som festet seg i hjernebarken. Spesielt har det å tenke med hjertet surret rundt i hodet mitt. Å tenke med hjertet – det er et godt utsagn. Hvis vi ser på dagens samfunn så dreier alt seg om å tenke med hjernen. Og det tror jeg ikke er udelt positivt verken for enkelt mennesket eller for hele verden.

Når vi kun tenker logisk, altså med hjernen, så velger vi det som der og da er rasjonelt. Det som virker logisk riktig, og det vil ofte si det som gir oss kortsiktig gevinst. Kortsiktig materiell gevinst.

Hvis vi satt oss ned og tok oss tid til å tenke med hjertet så hadde vi kanskje tatt andre valg. Fokusert mer på hva våre valg ville bety for våre medmennesker. Fokusert mer på hva det ville bety for resten av verden. Vi hadde nok ikke vært så opptatt av å ha den riktige bilen på gårdsplassen og det riktige merket på buksa vår. For hva betyr det egenlig å ha en bedre (les dyrere) bil enn naboen. Hvor viktig er det vel å ha det rette navnet på klærne våre. Det som er viktig er jo å ha bil, klær, hus osv. som dekker vårt behov. Og at disse materielle tingene har blitt produsert på rimelig fornuftig hvis. Uten å skade andre mennesker og naturen og den verden våre barn skal arve av oss.

Hvis vi tenkte med hjertet vil vi da dyrke de forretningsmennene som tjener stort på andres bekostning som helter. Vil vi se på de som bygger store forurensende fabrikker i u-land som smarte og snille ledere.

For når vi tenker med hjertet vil vi da godta at våre klær er produsert av barn som nektes skolegang og en god fremtid, og som er dømt til å tjene en promille av det vi gjør resten av livet.

Hvordan kan vi da velge å kjøre rundt i store biler som spyr ut eksos som kan føre til at mange steder i verden blir uboelig for de som kommer etter oss. Hvordan kan vi da godta at vårt hjem er fylt med møbler bygget av trær fra en rasert regnskog.

Jeg vil tillate meg å påstå at vi må slutte å stole på hjernen vår. For den er forurenset av reklame. En reklame som forteller oss at vi ikke er gode nok hvis vi ikke kjøper det og det. En reklame som hver dag og hver time forteller oss at vi ikke er gode nok slik vi er. For det er det den gjør, forteller oss at dagens situasjon ikke er god nok, ikke er riktig. Det er det reklamen bruker som argument for at vi skal bruke ennå mer penger på ting vi egentlig ikke trenger. Og at vi må jobbe livet av oss for å skaffe alt dette. Og at vi må leve livene våre i et rasende tempo slik at vi ikke får tid til å tenke med hjertet.

Så folkens, ta dere tid til å tenke med hjertet i pinsens. La hjernen få litt fri fra all påvirkningen den får utenfra. La den få innpulser innenfra, la den bli påvirket av hjertet. God pinse!

Mer vold og overgrep i fattige familier - en høna og egget problematikk?

Mer vold og overgrep i fattige familier har forskere kommet frem til. Og de tror at de kan bedre situasjonen ved å "bedrer familiers levekår". Det betyr, slik jeg forstår det, å gi mere penger til de familiene.

Men her har vi vel en høna og egget problematikk. Er det mer vold og overgrep fordi de er fattige, eller er de fattige fordi de har vært utsatt for vold og overgrep. Jeg tror det ofte er det siste som er riktige. De som har vært utsatt for vold/overgrep i barndommen får en veldig veldig dårlig start på livet. Noe som ofte fører til fattigdom og sosiale problemer. Noe som igjen fører til at barna også får problemer og blir utsatt for vold/overgrep. Både i familien og ellers.

Skal vi komme til bunns i dette må vi våge å ta tak i selve årsaken som er vold og overgrep, og løfte dette frem. Å kun ta tak i symptomer som er fattigdom og sosiale problemer fjerner ikke årsaken.

Dette betyr selvsagt ikke at jeg er imot at disse familiene også skal få økonomisk støtte. Det skal de og det trenger de. Men vi har så lett for å tro at penger løser alt i vårt samfunn. Tror det er viktig å huske at penger kun er et verktøy for å bytte varer og tjenester. Penger er ikke en medisin som funker bedre jo større dosen er.

Både det offentlige og alle vi andre må våge og ta tak i dette.