Noen av de første brikkene jeg husker i mitt livs puslespill er en hund, et lurvete lyst hår og et smil som var en harmoni av glede, skøyeraktighet, tro på livet og kjærlighet. Hunden lå på badet i det nye huset dere hadde bygd, vi var der for å se på huset og jeg var bare noen få år gammel. Jeg har kun det ene minnet av den hunden. Jeg vet ikke hvor den ble av. Ble aldri til at jeg spurte heller. Den hunden var vel ikke så viktig. Håret og smilet tilhørte deg, du som jeg stolt har kunnet kalle min aller beste venn gjennom hele livet.
