Hva er mest kostnadsdrivende for norsk industri, olje eller jernbane?

Hører litt på jernbanedebatten etter nasjonaltransportplan-lekkasjene, hvor en anstendig jernbane ligger langt frem i tid. Et av hovedargumentene for å bruke så lang tid på utbyggingen er at vi ikke skal skape press i den norske økonomien. Det som er kostnadsdrivende i Norge er vel ikke jernbanebyggingene, det er jo den oljerelaterte industrien.

Det som forundrer meg da er at de samme som sier at vi ikke kan bygge ut jernbane i et rimelig fornuftig tempo er de samme som hopper hver gang oljeindustrien ønsker å bygge ut mer produksjon. Gjerne inne i fjæresteinene i Lofoten, ved Jan Mayen eller i polarisen.

Er det ikke oljeindustrien vår som skaper presset i økonomien? Vi vet at ytterligere utbygging vil skape et ennå større press i den norske økonomien. Vil det ikke være riktigere å strupe oljekrana litt og bruke våre resurser, både økonomiske og kompetansemessige, til å bygge ut både jernbane, fornybar energiproduksjon og  den delen av det norske næringslivet som ikke er oljebasert. De eventyrlige resursene som vi har høstet utenfor kysten vår har gitt oss en lottogevinst verden sjelden, om noen gang, har sett maken til. La oss nå dele denne gevinsten med de kommende generasjoner og med resten av verden.

Jeg mener det er både egoistisk og meget kortsiktig å forsette å pumpe opp olje i et stadig høyre tempo. La oss spare noe av disse resursene til de som kommer etter oss og la oss frigjøre kompetanse, arbeidskraft og investeringsmidler til langt viktigere oppgaver. Så som bærekraftig transport og en energiproduksjon som er varig og som lavest mulig påvirkning på klima og miljø på.